Steinløarane i Risa — Risa

Det er helt i slutten på september, en litt grå høstdag i Sirdal. Det regner litt og det er en dag der de fleste nok ville holdt seg inne. Men ikke Morten Grødem og Gabriel Risa. De lør steinmur på ei hytte i Hønedalen. Dobbel steinmur blir lagt opp stein for stein, meter for meter og fint blir det.

«Eg lager som regel muren slik som eg sjøl ville hatt an!» sier Gabriel Risa, som har jobba med steinløing i 21 år. Han har med seg Morten Grødem som har vært håndmann i to år i lag med Gabriel.

«Dette er teamarbeid» sier Gabriel. Det er viktig for han å få fram a t de er to om jobben. «Ofte er det den som sitter i maskinen som får æren for jobben men det er ikke riktig, vi er to om jobben», sier Gabriel. Det er som i Rally, uten en god kartleser er det lite en kan gjøre.

Gabriel mener det er nokså tilfeldig at det ble steinløing på han. Det va en nabo som dreiv på med det og det virka interessant. Da var det gjort, interessen var vekt. Så var det Bjørn som ringte og meinte at Risa var plassen for meg, sier Gabriel og der har jeg vært siden.

I Risa er det flere som driver med løing av stein. Neste stopp er i Egersund. Her holder Johnny Bill og Ingve Lauritsen på med vei og murer på ei hytte. Her må vi først i båt, så Ingve henter meg på kaien og tar meg et par hundre meter over på øya der jobben utføres.

Johnny Bill har gått i lære hos Gabriel Risa. Han har jobba 14 år i Risa med løing og Ingve i 13 år. De kommer begge fra Kverneland fabrikker. Johnny slutta først og så drog han med seg Ingve som håndmann og slik har det vært de siste 13 åra. Ingen har angra på at de skifta jobb.

«Det er gildt å laga noge som vise igjen.» sier Johnny. «Me jobbe godt i lag og eg kunne ikkje tenkt meg å jobba inne» tilføye Ingve. «me bytte jo på av og te når Johnny blir lei av å sortera stein»

Av alle de murene som Johnny og Ingve har bygd er det nok den på Ålgård som tar prisen mener Johnny. Det er en stor mur i forbindelse med elva som renner gjennom Ålgård.

På Nærbø i Skjerpebekken finner vi Nils Hatteland. Han liker best å jobbe alene og det har han gjort i over 20 år i Risa. «Ikkje fordæ at æg ikkje liga folk» sier Nils på brei jærdialekt, «men det he bare vorte sleg». «Ska du verta goe å lø må du forstå mål og vinkla, så må du snakka mæ steinane og høyra på kor di vil liggja i muren». Når Nils skal lø vil han velge ut steinene selv og da skal de passe inn i muren. Han er nøye på at ingenting skal gå til spille. Den jobben Nils er mest fornøyd med er en steingard som han lødde i 1982 på Varhaug.

Nils jobber ikke bare alene, men han bruker heller ingen hjelpemidler som laser og GPS. På maskinen er det et trappetrinn og det er utmerket å sikte med mener Nils. Og det er ikke slik at han sitter inne i maskinen hele dagen, han må ut og sjekke innimellom. Men håve æ et utruleg bra redskap, sier Nils og flirer.
På Nærbø legger han siste hånd på Skjerpe bekken. Denne er litt spesiell for her er det ikke om å gjøre at alt skal være snorbeint. Her er det naturen som skal gi form til bekken og det skal legges stein som kan gi rom for gyting og gode oppvekstmuligheter for fisk.

Nils har ikke angret en dag på yrkesvalget. «Æg gleda mæg kvær einaste dag te gå på jobb. Æg kunne ikkje hatt dæ bære!» Nils trekker fram allsidighet i prosjektene, ta egne avgjørelser, skape ting og være litt sin egen sjef. «Hær vil æg væra te æg æ pensjonist!» avslutter Nils.